Høsten er kommet og sesongen for pelargonia ute nærmer seg definitivt slutt.
Mange tar kontakt og lurer på hvordan de skal overvintre pelargoniaene sine. Tenkte derfor å dele noen erfaringer her.
Når skal du ta inn pelargoniaene?
Det kan jo være fristende å la pelargoniaene blir stående ute når de stadig blomstrer fint. Men svaret på spørsmålet er jo minimum siste kveld før nattefrosten. Det er jo som kjent ikke alltid så godt å vite når er. Gjerne kvelden før du tror. Start med å flytte pelargoniaene inntil husveggen / under tak. Det er viktig at de ikke flyttes direkte inn i en mørk kjølig kjeller, spesielt dersom det har regnet mye i det siste og plantene er fuktige. Og det har det jo fort gjort nå på høsten. Fuktige blad som ikke tørker opp relativt raskt gir grobunn for sopp og råte. Det vil vi ikke ha.
Svaret her er altså unngå frost og fuktighet som ikke tørker raskt opp.
Her haster det med å få plantene inn fra et kjølig og fuktig lite drivhus. Plantene må stelles før de skal inn. 
Her har plantene kommet inn i tørrere luft. Visne blad og blomster er fjernet.
Hvordan skal de overvintres?
Hvilke valg har du? Pelargonia må ha det frostfritt. De liker ikke rå /fuktig luft. De kan godt overvintre i stua, men vil nok bli litt mer pjuskete når det er på det mørkeste om du ikke har tilleggslys (hvem blir ikke litt mer pjuskete om vinteren?). Noen velger å la pelargoniaene gå i dvale. De settes da mørkt og kjølig, men frostfritt. Lar du de gå i dvale, skal du være svært forsiktig med vanning så de ikke råtner.
Hos meg skal alle pelargoniaene overvintre lyst. De aller fleste skal nå stå i drivhuset. Det er første vinter med det nybygde drivhuset så det blir veldig spennende. Drivhuset har isolerglass og vannbåren gulvvarme. Jeg har to bekymringer. Hvordan skal jeg holde luftfuktigheten nede og hvor høy blir strømregningen. Siden gulvvarmen blir varmet opp av varmepumpe og vannmantlet vedovn, håper jeg det blir overkommelig. Jeg kommer også til å ha planter inne. I stuevinduer, kjøkkenvindu, trappeoppgang og glassveranda. De greide seg fint i fjor – uten ekstra lys.
Skal du klippe pelargoniaene nå på høsten?
Det tenker jeg mye er en smakssak. Den eneste absolutte her er om du har engelske pelargonia, for eksempel av den populære ‘Lord Bute’. Om du ønsker å klippe den skal du gjøre det på høsten. Engelske pelargonia trenger en kjøligere periode for å sette knopper. Dette får de jo da som oftest mest naturlig om vinteren ( om du ikke overvintrer den i en varm stue). Har den da i løpet av vinteren dannet fine anlegg for knopper og du klipper tilbake om våren, tar det lengre tid før du får blomstring.
Personlig klipper jeg og setter alle stiklinger nå på høsten og «etterfyller» bare stiklinger på våren. Stiklingene setter jeg til roting under lys i vekstrommet i kjelleren. Stiklingene som står til roting står i ca 20 grader med mye lys. Planter som har vært rotet lenge, potter jeg nå opp til 12 cm og skal få overvintre i et annet vekstrom med lavere temperatur.
Hvordan unngå sykdom og utøy på plantene?
Her er første bud å sjekke alle planter grundig før de flyttes inn. Råtne blad fjernes. Hele planten sjekkes nøye for skader og utøy. Har du tid og overskudd kan du gjerne sjekke rotkumpen også. Husk at plantene skal ha vær sin skål og at disse ikke må byttes uten å få en solid vask og desinfisering først.
Om du skulle oppdage sykdom og utøy når planten er kommet inn. må du fjerne den umiddelbart mens du sjekker hva som kan gjøres. Flott å ha et eget rom til planter i karantene.
To vanlige plager er bladlus og kvitfly/mellus. Det beste er selvsagt å unngå utøy. Ta bare inn friske planter uten sykdom og skadedyr. Ikke la planten bli stresset. Pass på at vanning passer til hvor varmt og lyst du har det. Det er en stor fordel å holde en moderat varme ( lavere enn for eksempel 22 grader. Det er jo forsåvidt flott av flere årsaker også – energiforbruket er jo lavere) Ved 25 grader utvikles kvitfly fra egg til voksen på 21 dager, mens det tar 51 dager når temperaturen ligger på 15 grader. Min er faring er dermed at kvitfly har en tendens til å være et større problem utpå ettervinteren. Isoler plantene evt kast dem om angrepet er for stort. Jeg vasker plantene nøye for hånd med grønnsåpe og lunkent vann. Sprøyter dem jevnlig med grønnsåpe- spesielt undersidene av bladene. Heng opp godt med limfeller. Kanskje ikke den kuleste pynten i vinduskarmen, men viktig i vekstrommet i alle fall.
Hygiene.
Vær forsiktig når du plukker på plantene dine. Ser du noe merkelig. Knip det vekk. MEN VASK HENDA FØR DU TAR PÅ NESTE PLANTE! Ikke la dødt plantemateriale bli liggende. Vask sakser og kniver du benytter i Antibac. (Antibac for utstyr).
Fra tid til annen har jeg kunder på besøk – og som alle blomstergale skal man jo ta på plantene. Og hjelpe meg å knipe vekk døde blomster og blad. Hyggelig, Men jeg blir litt stressa. Jeg vil helst ha kontroll på eventuell smitte i egne veksthus. Vurderer å sette opp hyggelige skilt: Ikke ta på meg uten å vaske deg med antibac først. 🙂
Du er flink.med gode riktige info som hjelpe meg i siste åra.jeg er så gla at har deg som lærer å forbilde.
Storklem:farshad
Så hyggelig å høre.
Jeg forsøker å svare og komme med tips så godt jeg kan. Du har jo fantastiske planter selv ser det ut til.