Jeg har begynt å forberede høst og vinter. Flere av pelargoniaene har stått nedgravd i bed med eller uten potter. Nå må de opp før den første frostnatta.
Ikkeno hyggelig syn å komme ut en rimfrostmorgen og se alle pelargoniane man ikke har fått inn henge med nebbet.
Så da det gjelder å begynne i tide.
Jeg har gravd opp og pottet om P. tomentosum. Deilige myke blader og nydelig duft. Dobbel hygge. Som lange gresskar-ranker slynger den seg i blomsterbedet. Stilkene er svært kraftige, så det er en overkommelig oppgave å få den hel og fin opp.
Så må den stusses og ribbes for overflødig bladmasse. Sjekkes for utøy og sykdommer før den får lov å komme inn til høsthvile.
Nye stiklinger er ivarett og vil antagelig være salgsklare rett over nyttår, tenker jeg.
Te på 1-2-3.
Duftpelargonia kan blant annet benyttes til urtete. Både friske og tørre blad kan brukes. Prosesssen er enkel og grei. Plukk rene og tørre og friske blad. Det kan være greit å sjekke for lus, kvitfly og annen «protein-substans». Det er kanskje ikke så fristende i teen. Skjønt vi hadde en gammel grandtante i familien som fnøs av denne puslete holdningen til småkryp og postulerte glatt at det er marken som skaper aromaen hos bringebærene.
Her må du da finne ditt toleranse-nivå. Tomentosum er jo helt fløyelsmyk og hårete så har det regnet og sprutet jord på bladene får du nok en liten jobb.
Bladene har jeg lagt lagvis i en frukt-tørker. Før brukte jeg stekovnen med varm-luft på lav temperatur (50grader) med døren på gløtt. Avkjøles og legges på boks til bruk i mørke høstkvelder med lesing av pelargonia-litteratur.
Har du lyst på en P. tomentosum har jeg i skrivende stund flere på lager som kan sendes ut nå i høst.
